- Tíðindi, mentan og ítróttur
Føroyskar kvinnur eru ungar fyrstu ferð tær eiga
Og føroyskar kvinnur eru yvirhøvur yngri enn til dømis kvinnurnar í Danmark, tá tær eiga barn fyrstu ferð.
Sambært Heilsulýsingini hjá landslæknanum er miðalaldurin á føroyskum kvinnum, sum eiga fyrstu ferð, 25,4.
Føroyskar kvinnur eru í miðal trý ár yngri enn danskar kvinnur, tá tær eiga sítt fyrsta barn. Miðalaldurin fyri allar føroyskar kvinnur, sum áttu í fjør, var 29,7 ár. Í Danmark var miðalaldurin 30,9 ár. Føroyskar kvinnur eiga eisini fleri børn enn tær donsku, tað er nógv vanligari at eiga fleiri enn tvey børn í Føroyum enn í Danmark.
Í fjør blivu 637 børn fødd í Føroyum, einki barn var deyðføtt. 16 tvíburðar blivu føddir í fjør. Sambært fráboðanum frá ljósmøðrum royktu 84 av 621 barnakonum í 2013, tá tær vóru til fyrstu barnakonukanning. Hetta svarar til 13,5 prosent. Og børn hjá mammum, sum royktu, vigaðu í miðal 206 gramm minni, tá tey vórðu fødd, enn børn hjá mammum, sum ikki royktu.
Og í fjør vóru foreldrini hjá 58,6 prosentum av nýføðingunum ikki gift. Hetta er hægsta talið higartil.
23 fosturtøkur vóru í Føroyum í fjør, nógv tað lægsta talið í nógv ár.
Fosturtøkurnar í Føroyum eru, í prosentum, nógv færri enn í hinum Norðurlondunum.