- Tíðindi, mentan og ítróttur
Almennir bygningar lúka ikki brunakrøv
Landið hevur framvegis bygningar, sum ikki lúka ásett krøv, sum til dømis brunakrøv.
Tað sæst í svari frá landsstýrismanninum í samferðslumálum til fíggjarnevndina hjá løgtinginum.
Fíggjarnevndin hevur spurt landsstýrismannin, hvussu játtanin til umvæling av almennum bygningum er brúkt. Hetta er ein játtan, sum er 21 milliónir krónur í ár.
Henrik Old svarar, at higartil eru 16 milliónir brúktar til 90 ymiskar umvælingar-verkætlanir.
Landsverk flokkar ognirnar hjá landinum í fimm bólkar og raðfestir hesar saman við leiðslunum av bygningunum.
Fyrsti flokkurin er "Lógar og myndugleikakrøv", og hesin er tann mest átrokandi. Her er talan um bygningar, sum ikki lúka mynduleikakrøv, til dømis brunakrøv.
28 prosent av játtanini verður brúkt til hendan flokkin í ár. Men hetta merkir tó ikki, at komið er á mál við hesum flokkinum, sigur landsstýrismaðurin við fíggjarnevndina.
Tað vil siga, at tað framvegis eru bygningar hjá landinum, sum ikki lúka ásettu krøvini. Onki stendur um, hvørjir hesir bygningarnir eru.
Næsti bólkurin er tað, sum eitur "Álvarsligt". Hetta eru ognir, sum eru sera illa farnar. Til dømis kunnu tað vera beinleiðis lekar í loftinum, soppavøkstur og annað. 65 prosent av játtanini verður brúkt til hendan flokkin í ár.
Og so eru næstan ongir pengar eftir til hinar bólkarnar, sum eru vanligt viðlíkahald, brúkaraynski og orkuátøk. Seks prosent av játtanini verður brúkt til vanligt viðlíkahald av teimum 240.000 fermetrunum av almennu bygningunum, og eitt prosent fer til orkuátøk, sigur Henrik Old, landsstýrismaður, í svarinum til fíggjarnevndina.